“Kuk og fett e like godt, sha-la-la-la-la”, sang en noe bedugget svamp på en bortetur for det som begynner og bli en mannsalder siden. Samme med hvem og hvordan man fikk pult, bare man fikk pult var tanken hans.
Veldig mange fotballsupportere er fornøyd med å vinne, uansett hvordan man vinner. Men heldigvis er det ikke sånn i Trøndelag.
Rosenborg skal underholde. Derfor er det ikke godt nok å vinne 1-0 hvis veien til seier er en kjedelig og intentsigende kamp. Derfor var mange reserverte i sin begeistring for Erik Hamrén, ja selv Åge Hareide måtte tåle kritikk for at 2003-utgaven av RBK ikke spilte god nok fotball. Og Hareide ledet RBK i en sesong hvor man vant serien med 15 poeng og scoret nesten tre mål i snitt pr kamp. Veien er målet.
Det trønderske fotballpublikummet er kravstort, utålmodig og ikke så rent lite bortskjemt. Det er realiteten en har å forholde seg til som spiller, trener og leder i RBK. “Godt nok” er ikke godt nok. Det kan sikkert oppleves urettferdig å få kritikk når en er ubeseiret på åtte kamper og knapt har sluppet inn mål, men det må en faktisk tåle, være selvkritisk og anerkjenne at prestasjonene ikke er gode nok. I stedet ser vi at kritikken som regel besvares på én av to måter.
1. En dårlig hersketeknikk, helst for å poengtere at kritikeren ikke har peiling. For eksempel:
– “Noen sitter fast på 90-tallet og tror vi skal kjøre over alle lag og vinne 5-0.”
– “Kjetil har ikke trent lag i Europa, så han vet vel ikke hva som kreves”
2. En billig unnskyldning
– “Det er tidlig i sesongen” (Vi er snart ferdig med første tredjedel av årets sesong)
– “Gressmatta var dårlig”
– “De hadde Evergood-kaffe i kioskene i stedet for coop. Det føltes feil”
Så vi har ikke peiling når vi er kritisk til spillet. Vi skal bare møte opp og late som om vi fortsatt ser på et lag som går ut på banen for å underholde oss og ikke bry oss så mye om tidligere løfter. Det er ikke lenge siden Kåre uttalte “Vi skal jage fremover som om vi liger under 1-0 til enhver tid”. Periodevis ser det heller ut som man prøver å forsvare en ettmålsledelse borte mot Real Madrid. Mot Stabæk ligger vi bak og venter på kontringer i hele 70 minutter før vi prøver å spille vårt eget spill. Det er bra at vi går for seier når vi har uavgjort på slutten og det er bra at vi åpenbart er bedre trent, men det trøkket burdet kommet mye tidligere
Er det på grunn av noen store personlige tabber på Kypros sist sommer at man har blitt så forsiktig? Er det på grunn av dårlig uttelling i Europa League høsten 2015? (Da vil vi påpeke at vi faktisk ikke spilte så ille som resultatene vil ha det til). Hva mener vår mann på Fannrem om slik Rosenborg fremstår nå? Det foregår visstnok ukentlige samtaler mellom Nils Arne og Kåre. Vi nekter å tro at Nils Arne bifaller det som foregår.
Vi gleder oss over situasjonen på tabellen, vi elsker at vi har matchvinnere i begge ender av banen og et treningsgrunnlag som gjør at vi stadig avgjør tette matcher til vår fordel, men vi er bekymret over spillet på banen og tendenser til retorikk som minner om Perry-tiden. Nå er tiden kommet for å ta seg sammen, slutte med å klage på alt og alle og finne tilbake til den gode, offensive samhandlingen.
Det var våre betraktninger denne søndagen.
På lørdag spiller Rosenborg jubileumskamp. Dit må vi alle sammen. Den mest fremgangsrike klubben i landet feirer 100 år og fortjener fulle tribuner. Kom på kamp!