Sammen er vi Pstereo

Vi oppsummerer Pstereo 2016

Arrangementet: 5/6

Pstereo-folkene begynner å bli erfarne etterhvert, og denne erfaringen kommer til syne. Det aller meste flyter effektivt. Det er kjappe køer i barer og ved inngang, det vrimler av frivillige som sørger for at søppel blir plukket og at alt fra akkreditering til cashless håndteres uten problemer. Artistene kommer av og på scenen til riktig tid, lyd og lys fungerer utmerket. En liten anmerkning på at veiene på festivalområdet blir helt blokkert under de største konsertene. Dette gjør det vrient å forflytte seg på festivalområdet og kan også være et problem ved eventuelle evakueringer. Helikopterstøy pga et ubetydelig rulleskirenn kan de ikke klandres for.

Maten: 5/6
Et steg opp fra året før. Lysklætt gård er selvfølgelig tilbake og leverer som før til terningkast 6. Andre høydepunkter er Falafelkompaniet, Sot, Melt og Jossa (lillebroren til Credo). Indian Tandoori skuffer dessverre med smakløs mat og små posjoner. Sitat zapapta: “Dette smaker omtrent like sterkt som meksikansk gryte fra Toro”. Noe for enhver smak var det likevel i år og det er bare litt drøye matpriser som hindrer toppkarakter.

Drikke: 6/6

Dette var veldig bra, Pstereo. Først og fremst vil vi skryte av ølprisen. 79 for 0.5 er på nivå med vanlig pubpris i Trondheim og der de bør ligge. Vinbaren fra Credo var selvfølgelig tilbake og som alltid et populært tilbud. Nytt av året var “Øldorado”. Her fikk man et rikelig utvalg av øl fra blant annnet EC Dahls. Håndverksøl er i vinden og det var nok lurt av Pstereo å kaste seg på trenden. Samtidig fikk man også et bra utvalg av drikke i de vanlige barene, også “vodka” og Redbull for den som ønsket sånt. Men det var vel ingen som savnet Redbull-baren?

Musikken 4/6
Pstereo selger ut nesten uansett hvem som spiller og mange oppgir at det er “Pstereo-stemningen” som gjør at de kommer tilbake, ikke musikken. Har det gitt Pstereo-ledelsen en unnskyldning for å ta det litt rolig med musikken? Det blir litt for mange som har gjentagende opptredener på Pstereo og “dime a dozen”-band. Og hvor var punken i år? Men det er sevlsagt mye bra også. Dunbarrow åpnet festivalen dritfett og Urørt-favorittene i Kajander leverte over forventning til tross for at publikum uteble. Vaular leverte solid og både Todd Terje og Blackk Moon Circle var verdt å få med seg. Sigur Rós er ikke akkurat midt i blinken for noen i LB-redaksjonen, men det går ikke an å ta dem på konsert-levering. Mektig, stort og stemningsfylt. Men litt kjedelig.

Det var nok av høydepunkter fredag også. KMF leverte somm forventet, mens spanske Hinds ble en positiv overraskelse. Sjekk dem ut! Også Veronica Maggio ga oss et show vi kunne kose oss med, før Hudson Mohawke virkelig beviste sitt talent som DJ på kanonscenen samtidig som Beach Slang leverte stort på Veita-scenen. Kvelden ble avsluttet med anmelderfavoritten Highasakite. Joda, de er veldig dyktige og velskolerte musikere og de gjør seg mye bedre live enn på plate, men vi ser ikke at dette skal være det helt store eller noen soleklar sekser. Litt traus avslutning på en ellers bra festivaldag.

Starten på lørdagen ble delvis ødelagt av et nærgående helikopter. Denne støyen gjorde at vi valgte å droppe konsertene med Band of Gold, Kari Harneshaug og Daniel Kvammen. Heldigvis kom skiløperne til slutt i mål, helikopteret forsvant og Bendik og godt øl løftet stemningen. Derfra til Seratones fra Louisiana, fikk vi servert drivende deilig rock med gospel-aktig vokal fra AJ Haynes. Phil Cook & the Lumineers klarte dessverre ikke å overbevise og Astrid S var litt seig på hjemmebane. Underachievers på sin side kunne ikke valgt et mer passende navn. De to rapperne lar DJ stå alene på kanonscenen i en halvtime og gjør vel en totalt 2-3 låter sjøl. DJ’en er for all del dyktig, men jeg tviler på at Pstereo har betalt honorar, reise og hotell for det pisset der. Skammelig opppførsel. Heldigvis leverer Deafheaven en bra konsert samtidig på Veita Scene, så noen i LB-red har i det minste en god konsertopplevelse.

Men alt dette var jo bare opplading til høydepunktet. Å se Dumdum spille Pstereo live på Pstereo? Det er vanskelig å skulle plukke et “beste album” fra DDB, men om man måtte velge er det vanskelig å komme unna plata med både Tusen etasjer høy, Englefjes, Metallic hvit og tittelsporet Pstereo. Og for en opplevelse det var! Festivalens desiderte høydepunkt for oss i LB og for mange av dem vi snakket med.

Totalinntrykk5/6
Det er ingen tvil om at Pstereo leverer igjen. Vi savner litt på musikkfronten, men det er likevel nok av bra band og artister til at vi koser oss. Arrangementet går så godt som knirkefritt og vi er godt fornøyd med mat og drikke. Cashless er dog noe drit. Likevel en soleklar femmer i år og med litt mindre kjedelige bookinger så ville vi trillet sekser.

Snakkes neste år!