Et riktig valg

Midt i innspurten av en Tour de France-etappe torsdag ettermiddag sprang bomben: “Kåre Ingebrigtsen får sparken i RBK. ” Og vi så det slett ikke komme. Vel var det offentlig at både styre og spillergruppe hadde hatt flere “krisemøter” med trenerne og vi øynet et mulig skifte før 2019-sesongen, men at det skulle skje allerede nå i sommer kom svært overraskende på oss.

Riktig? Det mener vi. Gode resultater til tross; det har hanglet spillemessig siden sommeren 2016 og det er svært lenge siden vi spilte mer enn to (virkelig) gode kamper på rad. Vi har trodd og håpt at det skulle snu, men dessverre har vi sett utviklingen gå feil vei. Vi er blitt mer passive og defensive, unnskyldningene har blitt billigere og billigere og vi har etterhvert mistet troen på at dette trenerteamet skulle løfte oss til stadig høyere nivåer. Vi setter pris på et handlekraftig styre som ikke har latt seg blende av resultater.

Det har ikke manglet på lyspunkter, selvsagt. Bragden mot Ajax, seriegull på rekke og rad og hvem glemmer vel et seriegull hentet hjem i Molde? Vi mangler ikke takknemlighet for det som ble oppnådd og alle øyeblikkene som er skapt. Vi setter enorm pris på det Kåre og Erik har gjort for å løfte laget tilbake til gammel storhet, de har sine navn innskrevet med gullskrift i Rosenborg-historien. Vi husker godt hvordan gleden kom tilbake til Rosenborg da den nåværende landslagsassistenten red ned i solnedgangen og Kåre kom inn med vyer og offensive tanker, godt humør og Rosenborg-fotball. Ordentlig Rosenborg-fotball.

Det gikk en stund og så stagnerte det. Europa viste seg vanskelig og man bestemte seg for å gå kynisk til verks på kypriotisk bortebane. Det holdt. Nesten. Og så fullstendig kollaps. Det passet ikke Rosenborg å ligge med ti mann bak ballen og vente. Det passet ikke Rosenborg å drøye tid og meningsløst pumpe vekk ballen. Eksperimentet lyktes ikke og erfaringen man burde tatt med seg var: “Ok, det er bedre å tape på Rosenborg-måten enn å prøve å vinne sånn.” I stedet så man nok hvor nære vi tross alt var, en forsvarstabbe på slutten avgjorde, det ble ihvertfall narrativet, selv om kypriotene egentlig burde ledet med minst to mål når scoringen endelig kom. Og konklusjonene ble: Mer kynisme, mer defensiv trygget og ikke minst: Nå skulle man bruke seriespillet til å øve seg på defensiv fotball. Det er nok først og fremst dette som ledet frem mot torsdagens dramatiske avgjørelse.

For visst er det dramatisk å sparke en trener som har vunnet “alt”. Som har tatt oss til Europa, gjenreist klubbens storhet. Det er knallhardt og vi skjønner at mange reagerer, at noen er sinte, at noen vil ha Koteng sitt hode på et fat, at de fristes av tanker om boikott og demonstrasjoner. Det skulle tatt seg ut om vi – av alle – skulle ta til orde for at protester og uenighet skulle være uheldig. Kjør på med engasjement og følelser.

Noen har planlaget en markering for Kåre og Erik på Nils Arnes plass i dag (mandag) ettermiddag. Av hensyn til de to hovedpersonene, håper vi arrangørene velger å holde fokus på å takke dem. De må gjerne avholde en demonstrasjon mot styret i RBK om det er det de ønsker, men vi tror neppe det er den beste måten å hedre duoen på.

Aller helst håper vi at stridsøksen kan begraves og at Kåre og Erik kan komme en tur til Lerkendal og si farvel (eller på gjensyn?) med Lerkendal-publikummet i forbindelse med en kamp i løpet av høsten. Kanskje når gullmedaljene (våre) skal utdeles?

Avslutningsvis så tror vi at styret har tatt et riktig valg, selv om det ikke gir noen spesielt god følelse. Uavhengig av syn på saken håper vi nå at alle ser fremover og støtter Rosenborg i de tøffe kampene som kommer i Europa og i serien, så får vi heller krangle litt igjen når det er tid for å ansette ny hovedtrener.

PS! Billettene til hjemmekampen mot Celtic er ute. Du får billetter fra 75 kroner her, eller kjøp igjen sesongkortet ditt.

Del artikkel