Kjernen 20 år!

På dagen i dag er det akkurat 20 år siden Kjernen ble grunnlagt.


En stor tommel opp til de som var med og starta opp Kjernen. Noen få av de er aktive ennå og møter opp kamp etter kamp. Eller tommel opp holder ikke. Dere fortjener en takk! Dere starta Kjernen med en drøm om å skape den beste tribunen i landet. Drømmen deres er blitt til en virkelighet. Det var borte mot Enga i 2009 jeg for første gang forstod at vi hadde klart å nå drømmen deres. Og etter drømmen av en sesong i fjor, virker det som om resten av fotballnorge har innsett det også.

Det er mange som har satt sitt preg på hvordan Kjernen er i dag, og det ville vært urettferdig for de jeg eventuelt skulle glemme, å nevne noen navn.

Det har vært mange bra figurer opp igjennom årene også. Heter du for eksempel Per eller Tommy, tilsier kjernenhistorien at du er litt av en kis. For ikke å snakke om hvis kallenavnet ditt er Bosse eller Sila.

Vi har tatt en liten rundtur og spurt folk om hva som er de beste minnet fra Kjernentiden som de sitter med. Og for en respons. Enkelte tok helt av, så svarene varierer fra noen linjer, til noe som minner om starten på ei bok.
Og det har godt kunne blitt skrevet ei bok om alt som har skjedd i de 20 årene. Kameratskapet som har oppstått. Evige vennskap. Mange har både fått og mista kjærester på grunn av Kjernen. Folk har til og med møtt noen de har gifta seg med i Kjernen og det kryr av kjernenbarn.
Og bok med minner kunne jeg ha skrevet. Om ku-velting, slåssing, fyll og spetakkel. Om bråk med klubben og klubbansatte. Om bar underkropp borte mot Kongsvinger og skremming av bomstasjonsansatte. Om menn med HIV som lurte rundt uten kondom og vår egen pub som noen gjorde om til sin egen minibank. Om Odd Iversen som medpassasjer hjem fra Skien eller om taxiturer i Belfast.

Men istedet for mine minner, skal dere nå få en rekke andre minner. Noen er som sagt lange, men det anbefales virkelig å lese alle sammen.
Dette er de svarene som er kommet inn på følgende spørsmål:

Hva er ditt beste Kjernenminne?

Karl Otto
Første Kjernenmøte utenfor Valentinos. Vi var vel ca 6 stk som skulle starte Kjernen.Det var noen forslag om medlemsregister, medlemskontigent, logo osv men Jarle sa veldig bestemt NEI! Eneste Kjernen skulle være at folk møtte på kamp for å synge og støtte Rosenborg. Ikke noe styre eller leder eller lignende, og sånn ble det det første året.

Oggi
Det kjedelige svaret blir bussturen og kampen Dortmund. Men kan også nevne båtturen i Kristiansand når båten holdt på å gå til bunns: Vi spurte en kis på kaia om han kunne kjøre oss over sundet. Han sa ja. Men viste ikke at det kom 10 stk. ombord. Brukte Tore som balast når vi holdt på å gå rundt.

Chromo
Mitt beste Kjernenminne må være borteturen til Bratislava. Fin gjeng og godt samhold. Var med Rosenborgcharter men skulle ikke akkurat bo på samme hotell, men på et elendig hotell.
Fresk kamp, sjarmerende by og mye bra folk

Og så må det være feiringa av seriegull da jeg ble trilla i handlevogn fra vorspiel og ned til Arena1 Tror kanskje det var noe blotting involvert der.
Hoppa i sofaen på Arena1 og slo høl i hodet i ventilasjonsanlegget gjorde jeg og.
Buksa mi revna på vors så ei måtte sy den. Alle som var der kledde av seg i sympati imens.

Briskebykonsert etter kamp var også fett. Når Lise Karlsnes tok på seg drakta til en som vi kasta på scenen. Bassist som tok på min, men lite som slo ei dampende sexy Lise Karlsnes i Rosenborgdrakt på den tiden.

Og serieavslutninga 2004 når vi kriga mot enga. Det tror æ e mitt beste sportslige minne.

Det aller beste må uansett være samholdet. Har flere gode venner som jeg har fått gjennom Kjernen og Rosenborg. Her har man et unikt felleskap på tross av utdannelse, yrke, legning og hudfarge. Kjernen er inkluderende!

Thomas
Rosenborg – Inter Bratislava i 2001 Første kamp med permanente tribuner på alle fire sider av banen. Ordentlig trykk fra oss som var nyinnflytta på Nedre vest, og vi sikret Champions League for sjuende gang på rad.

Anonym
Lurer på om noen nevner når ‘Lars’ tømte en halvliter på Ole Dalen mens han spillte Gammel Grime og Diesel Dahl skalla han ned.
Han gjorde det alle kunne tenkt seg og ha gjort etter at Ole kuppa cd-utgivelsesarr. og tok med egen countrysang på en Rosenborgcd

Brøndbo
Dortmund borte, eller når vi “sysla litt” med tifo i 1999 f.eks. Eller seriefinalen 2004. I det dommer blåser av på Ullevaal fyres det ett bluss på Nedre Vest.
Flere vakter og politi setter avsted i raskt tempo mot tribunen før det plutselig dukker opp ett til, så ett til så er det et hav og de finner ut at det er mer interessant å følge med hva som skjer på banen i stedet
Siste seriekamp hjemme mot Stabæk i 2003. Tapte 6-1 og Kjernen hoppa og sang som vi skulle vunnet serien (hvilket vi vel hadde feira et par måneder tidligere)

Da seriestarten (2003) ble utsatt 14 minutter fordi vindguden ville være med i tifogruppoa.
Vil også nevne dugnadsdrivet og samholdet som var i starten av Klokkesvingen.
Lunsjbuffeten på Fossheim Turisthotell i Lom på vei til Sogndal borte hvor man nakenbada i brevann for en halv flaske konjakk huskes også godt.

Korsgat
Artigste må være å sitte på hotellet i Bratislava klokka 5 om morgenen med Kenneth som Kong Harald i fri dressur.
På andreplass er turen fra Oslo til Bergen når vi tok seriemesterskapet der borte.

[webred]
At vi får rett i ettertid. Alt det som det var null forståelse for tidlig på totusentallet, alle kranglemøtene med RBK om flerfarga reklame på drakta, de røde setene, bilde tå’n ivers over høyttalerne, fansens sentrale plassering, Kjernens frihet, pauseshowhelvete, lokal profil… Nå kan vi si ‘hva var det vi sa?’

Bromma
Det blir seriefinaleavslutninga i 2004 da vi kjempa til siste sekund mot enga om gullet. Har aldri hørt et stillere Lerkendal i de siste sekundene før dommeren blåste av. Stemningen og følelsene etterpå…. Det gir seg vel sjøl… Makan til kveld!

Jarle
Oi, det var et jævlig vanskelig spørsmål. Hadde vært enklere å svare på beste Rosenborg-minne.
Uansett, det er uten tvil i nyere tid. Altså etter ØØ. Alt før det er en parentes når det gjelder trøkk.
Tror faktisk det er på Ullevål mot VIF da Prica putta helt på slutten der. Det eksploderte! Husker ikke årstall i farten.
Hvis ikke er det en av høstkampene på Lerkendal i år. Beste tur er uten tvil den siste til Leverkusen.

Eru
Ikke bare et Kjernen-minne, men da hele stadion stod og venta på sluttsignalet fra Oslo i 2004 og jubelen da det var klart. Ellers så må det være alle målrasene på Asfaltbiten.

Kokken
Feiringa i rysaren mot lyn i 2004.. Men utover det… hmmm Serieåpninga 2003 når det var KONFETTI BONANZA

Evileyes
Hmm, etter over 10 år i miljøet er det utallige episoder jeg kunne ha trukket frem, men jeg tror faktisk det beste Kjernenøyeblikket må være den velkomsten jeg fikk på Øvre Øst etter to års sykdomsfravær. Makan til velkomst og glede tror jeg det skal gå lenge til jeg opplever igjen!

Bengal
Etter å ha vært innom turene til Dortmund, København og Stabæk da bussen kjørte seg fast i tunnelen (og deretter kjørte feil) så lander jeg til slutt på cuprunden borte mot Lillehammer i 2002. Bussen vi egentlig skulle ta hadde brutt sammen eller noe, så vi endte opp med en knøttliten skraphaug.
Både vi og uteliggerne på Leuthenhaven holdt på å dø av latter da den dukket opp..
For å få sitteplass til alle måtte vi benytte en ølkasse, og man kan vel si at hver eneste lille dump på veien var en trussel mot evnen til fremtidig reproduksjon.

Vi var ganske skeptiske til om vi i det hele tatt skulle klare å komme frem til Jorekstad stadion, men det gjorde vi faktisk.. et kvarter ut i første omgang.
Da lå RBK under 0-1. Vi ble stående i en sleip gressbakke hvor vi hadde vår fulle hyre med å klare å holde oss på føttene.

Det ble vel avfyrt noen bluss også, det kan i etterkant anses som en smule risikabelt. Jeg tror vi vant kampen til slutt.

Hanseth
Blir vel indre bane og løftingen av Johnsen etter kampen mot Lyn i 2004. Eller Bislett der den nissen, sier ikke navn, gikk ut til bussen igjen og smuglet med seg røykbokser inn. (som alle spøy orange av. Red. anm.) Det var vel den kampen Totto Dahlum i forkant sa på tull at vi slår dem 0-5 og fikk rett.

Laban
Kampmessig; borte mot Dortmund, glemmer aldri den gule veggen som etterhvert ble stillere og stillere. Tyskere som kom bort til oss etter kampen og kalte oss “klassefans”.
Tribuneopplevelse; seriegullet i 2004, fra dommeren blåste av på Lerkendal til Vålerengen sin kamp ble blåst av var det helt sykt stille før stadion eksploderte. Og “en eller annen fyr” fyrte et bluss på betongen under stolen jeg sto på. Utenfor kamp, første festen med Kjernen, kjente ingen før den, ble overtalt på mIRC til å bli med på festen, etter det ble jeg kjent med utrolig mye kule folk.

Lunetix
Hm… Vanskelig. Minst like mye Rosenborgminne som Kjernenminne kanskje. Men det må vel være den berømte serieavslutninga i 2004. Den spenninga, og gledesutbruddet når seieren var sikra, Og en legendarisk busstur ned til Rosendal etterpå. Stort mer enn det husker jeg ikke fra den kvelden, før jeg hadde fått hjelp ut til taxikøa litt senere på natta.
Og så er det ellers mange artige og “interessante” bussturer, både hit og dit.

Haavarl
Da går jeg for Sandefjord – RBK i 2006, med den oppsiktsvekkende strenge og grundige ransakingen på forhånd, utført av politi og vakter, som endte opp med at de ikke fant noen ting. En pen mengde pyro flammet opp i andre omgang; politiet var på vei opp på tribunen, men tre sekunder etterpå skåret vi. Full jubel på tribunen. Urolig situasjon for politiet, som valgte å la være å gripe inn. Overhørt av vakter etter kamp: “Faen, vi undersøkte jo hver jævla lomme før kampen! Dette gidder jeg ikke mer!”
Kenneth Kjelsnes
Jeg tror jeg svarer noe slikt som: “Serieåpningen 2009, da vi tok i bruk Øvre Øst for første gang. Da fant Kjernen på mange måter sitt «endelige hjem» på Lerkendal. Ikke bare kom vi til en tribune som var stor nok, og hvor vi virkelig kunne høres og synes, men vi fikk også på plass en pub, som er blitt et helt sentralt møtested for oss stående og syngende supportere.”

Bolgebah
Gullfesten 2006
Komfortabel seier på Lerkendal først, så til Klokkesvingen, som fortsatt kunne være et brukbart sted til sånne anledninger. Spillerne til stede, Tørum i komplett balanse oppå trappegelenderet, gyngende gulv. Hansa gullpils. Downtown. Sen kveld.

Bøtta
Orange røyk på Bislet (husker ikke når det var). Alt og alle var orange etterpå, god stemning.

Øystein
Helt umulig å svare en ting der da. Men hvis jeg skal prøve må det bli borteturen til Molde i september 09, inklusive feiringen av gull, stå igjen på stadion en evighet etter kampen, fyrverkeri utenfor og møtet med Hamren på Sunndalsøra.

Espen Viken
Shalala i 2015 – fotballen tilbake til folket!

FrankM
Det er vanskelig å rangere alle gode minner for det har vært jævlig mange opp gjennom årene! Men jeg faller nok ned på at mitt beste Kjernenminne er borteturen til Paris og PSG i oktober 2000.
Dette var en kombinasjonstur for meg med buss fra Trondheim til Helsingborg, retur til Oslo hvor jeg tilbringte helga. Søndag møtte jeg opp i Moss på Melløs stadion før bussen fra Trondheim kjørte til Paris senere på kvelden. Tre bortekamper på rad for RBK der altså!

Vi var kun rundt 15-18 supportere som var med på turen til Paris, og vi kjørte non-stop kun avbrutt av korte røyke- og pissestopper. Fyyy det var en lang busstur!
Vel framme i Paris fant vi ut at tursjefen ikke hadde booket hotell til oss og at de fleste hoteller sentrumsnært var fulle. Det begynte å bli sent på kvelden allerede så vi var noen karer som bare hoppa av bussen og tok inn på et vandrerhjem for vi var rimelig drittlei av busskjøring.

Resultat i kampen var ikke noe å rope hurra for i og med at vi tapte 2-7! Men for en stemning det var på stadion!!! Gud bedre det var bra! Bortefeltet var like ved Virage Auteuil, den svingen med de fleste og mest høylytte, og på motsatt side var Kop of Boulogne som også hørtes meget godt.
Svingene kjørte stort sett sine egne sanger, men innimellom hadde de samarbeid og sang mot hverandre. MEKTIG! Jeg kan ikke huske om det var noe pyro eller annen tifo, det som sitter igjen er stemningen!
Dette er en stemning vi dessverre aldri får ta del i igjen. De to svingene begynte etter hvert å sloss mot hverandre som kuliminerte i to drap som førte til at Boulogne Boys og Supras Auteuil, de to ledende gruppene i hver sin sving, ble oppløst i løpet av 2 år. Klubben innførte senere en antivoldplan som førte til oppløsning av alle fangrupper inne på stadion.

Klette
Enga borte 09 og 15 kan vel nevnes sammen med cupfinalehelga 2015.
Huske ikke my, men det va jævla artig læll.

Alf
Det er ikke vanskelig å svare på! Den dagen E.C. Dahls Bryggerier rullet opp på Lerkendal med sin eldgamle lastebil og bar ei kagge med Dahls-pils opp til puben vår på Øvre Øst. Det første glasset der var – uten sidestykke – den deiligste pilsen i historien. Og en opplevelse som sitter som spikret. Når jeg nå minnes det så kjenner jeg faktisk smaken igjen! Takk skal du ha. Må løpe ut å kjøpe Dahls pils nå.

Cynos
Mine beste minner skapes på borteturene i Europa. Og der er nok det beste minnet fra tribunen borte mot Ordabasy i Kasakhstan. 7 kjernen-kailla med hundrevis av politi og militær som passet på oss.
Dramatisk avslutning med vinnermål på overtid. Vi feirer som gale foran ett illsint hjemmepublikum. Blir geleidet i sikkerhet mens det hagler stein og mynter over oss. God stemning!

Jomer
Første bortetur med kjernen i 99. Buss, pøbb, tretribuner og røykbomber.
Va vel hekta på å sjå mest mulig kampa på stadion fra da.

Morten
Må være alle de utrolig artige turene land og strand rundt. Fotballmessig har det vært mange høydepunkt, men vil jeg trekke fram bortekampen i CL mot Valencia i 07, der man hadde null forventinger til noe som helst og endte med å vinne 2-0 fullt fortjent.

“Utenomsportslig” på tur har det også vært mange høydepunkter der det er vanskelig å plukke ut et høydepunkt. Jeg tror det må bli turen til Intertoto kampen mot Ekranas i 08. Den var noe for seg selv kan man si
I tillegg vil jeg si at det er den ruvende utviklingen som har skjedd på tribunen. Vi har i mange år sagt vi har vært best i landet, selv om det sikkert kan ha vært mulig å diskutere. Men at vi er best på tribunelivet i Norge akkurat nå er det ingen som helst tvil om.

Men det aller beste må være alle de flotte personene man har blitt kjent med som man ikke kjente før man ble en del av Kjernen.

Nora
Det er vanskelig.. Synes jo godset borte den nest siste kampen var veldig bra! Både at vi fortsatte å synge selv om sif leda 3-1 til pause og at vi klarte å få 3-3 tilslutt var skikkelig gøy.
Man føler på en måte man vinner sammen med laget da. Har faktisk snakket med mange som var på Marienlyst den kvelden som synes at kjernen gjorde en fantastisk jobb, og at ingen andre lag i Norge hadde gjort det samme.
Og det at vi etter kampen sang med spillerne og feiret gullet med spillerne.

Maggan
Tja, nå har jeg ikke vært veldig aktiv før 2011-sesongen. Tiden etter det har sportslig sett vært ganske trist. Det har ikke vært mye å feire og det har etter hvert blitt mange protestaksjoner. Noen lyspunkt har det selvfølgelig vært som Europa i 2012 og et meget godt tifo-år i 2013. Til tross for motgangen har det også vært mange morsomme borteturer. Om jeg må plukke ut mitt beste kjernen-minne, blir det vanskelig å utelukke 2015-sesongen,. Da står det mellom cupfinalen og feiringen av seriegullet på Marienlyst. For meg vil alltid seriegull være større enn å vinne cupen. Cupen kan hvem som helst vinne, men skal man vinne serien må man være god gjennom en hel sesong.
Da vi møtte Strømsgodset i Drammen lå alt til rette for oss. 5 år uten å vinne en dritt skulle revansjeres.
I tillegg fikk vi et kampforløpet som sikkert hadde drept meg om jeg hadde vært 60 år eldre. Følelsene som ble satt i sving da dommeren blåste av kampen var ubeskrivelige. Utrolig deilig å løpe ute på plastikken på Marienlyst å ferie sammen med spillerne og mine kamerater.
9-seter turen hjem ble heller ikke dårlig, da en trivelig kar fra Eidsvoll ga oss ett brett med øl.

Anonym
Må være når jeg fikk herpes..hehe.

Petters
Av mange så kan vel Ålesund borte i 05 nevnes. Heftig fyll og full arrest. Antikontroll med ned som husband, og et pyroshow som sikkerhetssjefen der nede fortsatt har mareritt om.

Joakim
Et av mine beste minner er fra min første kamp i Kjernen, 22. august 2001. Rosenborg slo ut Inter Bratislava og det ble gruppespill i Champions League for sjuende året på rad. Før kampen var jeg litt skeptisk til hvor attraktivt det var å stå i to omganger på en fotballtribune, men min eldre bror som ville ha meg med på kampen forsto ikke problemstillinga.

Under kampen følte jeg meg litt ny og fremmed, men likevel veldig velkommen og at jeg trivdes siden det var god stemning og bra trykk. Jeg prøvde å bli med på sangene ved å høre hva de som sto rundt meg sang.

Teksten til syngende soldata ble delt ut før kampen, så mulig den ble forsøkt innsunget for første gang under den kampen. Samme høst høynet jeg med billettpakke til gruppespillet på Nedre vest. Jeg har hatt sesongkort på Nedre vest og Øvre øst hver sesong siden, som er ganske nøyaktig halve livet mitt.

Generalen
Vanskelig å velge noe… Nei faen, jeg tar seieren mot Real Madrid. Baris i over en omgang med 27 minusgrader. Kan jo også nevne den gangen vi skulle velte kyr på vei hjem fra molde og endte opp med å bli jagd av de samme dyrene.

Heinz
Utrolig mang gode minna. Bussturen til Bergen i 2001 og borteturen til Køben i 02 samt Åråsen i 2015.
Vanskelig å trekke fram bare ett Kjernenminne er så utrolig mange.

Bergen borte i 2001 var en fantastisk busstur, der en fra Rennebu satt opp ned i bussetet og sang alt av grand prix-sanger og norske hits fra 1960 til og med 2000 i 6-7 tima i strekk.
Norges dårligste bortefelt vi sto på en jævla parkeringsplass bak mål og billetten kosta 32.50,-
Det 10 seriemesterskapet på rad ble sikret. Det var jo første gang jeg opplevd at RBK vart skikkelig utfordra med tanke på seriemesterskap som jeg huske på. Den lange bussturen hjem som tok 18 tima etter at vi sklei av veien oppå valderesfløya.

Bergen i 2006 seriefinale mot Brann. Bortefeltet på Brann Stadion var fylt opp en time før kamp og det var fantastisk stemning på bortefeltet.
Brann Stadion begynte å tømmes 20 minutter før slutt selv om stillinga var 2-1 til RBK.
Sønderknuste brannsupportere satt utenfor stadion og grein sine tapre tårer.

Bergenserne hadde jo gjort klart til gullfest. Tappet gullpils osv. Og ta gullet i fra Brann på deres egen hjemmebane var rett og slett fantastisk.

Åråsen 2015. Hva skal man si? Definitivt den beste stemninga jeg har opplevd med Kjernen på bortebane.
Har jo et par 3 legendariske togturer som kunne ha blitt nevnt å.

Tovos
Dortmund borte
Husker det var langt, 26 timer en vei.
Minnes en pause en plass i Sverige, hvor det tok av med blussing.
Så synging gjennom Danmark for hver en fartsdump: “oppå fjellet oppå fjellet”.
Grensekontrollen inn til Tyskland, hvor nesten alle sammen på bussen byttet pass, kisen snudd og gikk ut av bussen igjen.
Noe av det jeg husker best er hyllinga av Nils Arne på storskjermen utafor Westfalen etter kampen.
‘Ole’ ble vel lagt i jern fordi han dro opp pyro fra lomma. “æ skoill da bare ta mæ en runk” ropte han til politiet som ga opp og slapp han løs igjen.

Liam
Dortmund borte i 1999
Om jeg skal nevne en hendelse så må det ha vært å komme inn på Westfalen og se rett over på den mektige tribunen til hjemmefansen. Men to busser med trøndere laget fantastisk stemning.

Pa-Papegøje
Det aller første jeg husker, var hjemmekampen mot Milan i 96.
Ikke kampen mot Milan i seg selv, men på asfaltbiten var både Rosenborgs Harde Kjerne og Fragleberget representert.
Jeg havnet på den delen av feltet hvor Fragleberget stod. Spritlukta hang tett over det området. Litt sært for en trettenåring.
En av karene i hvit collegegenser lettet på trykket ved å pisse i et Cola-beger. Dette satte han på bakken ved meg uten at jeg merka det. Det ble jeg først klar over da begeret velta over foten min. Kunne ikke gjøre stort, min unge alder tatt i betraktning. Husker dog at jeg var glad for at armyboots var moderne den høsten.
Husker også at det under kampen ble fyrt av ei kraftig røykbombe på feltet. Mitt første møte med pyro. Ikke en udelt positiv opplevelse den gang.

Neste minne er fra 1999 og kampen mot Feyenoord. Da hadde Kjernen møtested før kampen på utestedet På G i Fjordgata. Da var det stort for 16-åringen bare å komme seg inn på puben.
Det ble arrangert felles buss opp til Lerkendal.
Da vi gikk av bussen delte jeg ut håndholdte raketter til de som ville ha. Dette ble fyrt av under jernbanebrua i Klæbuveien, med det resultat at jeg ble stoppet av sivilt politi. Fikk til nød komme inn på kampen etter at vedkommende hadde gått gjennom alle eiendelene mine. Han fant blant annet en røykpakke i lomma mi. Han insinuerte at jeg hadde røyka hasj.
Dette har jeg til dags dato aldri gjort. Politimannen ga seg ikke med dette og spurte til slutt: «Hvilken god forklaring har du på at pupillene dine er så store da?» Jeg kunne bare svare som sant var at det antageligvis hadde noe å gjøre med at det var mørkt ute.

Husker også godt den tiden Kjernen stod på A-feltet.
I en kamp mot Viking, hadde vi Robert Boateng på banen.
I løpet av kampen byttet Viking inn en mørkhudet spiller de også. Da sang Kjernen: «Vi har bedre neger enn dere».
Hadde ikke tatt seg særlig godt ut i dag.

På samme felt hadde vi også en sommer besøk av 4-5 St. Pauli-supportere i brune drakter. Husker de få tyskerne sang ut hele Kjernen. Det hadde nok heller ikke gått i dag.

I 2004 er det i første omgang hjemmekampen mot Benfica jeg husker. Jeg har aldri vært så forbanna på Lerkendal hverken før eller siden.
Jeg har heller aldri sett så mange snusesker i en sekstenmeter noen gang som etter den kampen. Blir irritert bare av å tenke på den keeperen. Svin!

Neste minne fra 2004 er langt lystigere. Det er selvsagt siste serierunde mot Lyn. Startet dagen med vorspiel hos en kompis på Møllenberg.
Gikk derfra til Lerkendal veivende med flaggene høyt heva. Husker biler som passerte tuta og ga tommel opp til oss.
Kampen gikk så bra at jeg trodde det var grei skuring, men så begynte det å skje ting på Ullevål. Med radio på øret, fulgte vi to kamper samtidig.
Da kampen i Oslo ble blåst av, oppstod det en helt euforisk følelse som tydelig fortalte at man hadde vært med på noe helt eventyrlig. Den følelsen kan neppe frembringes av den mest intime elskov engang. Så sterkt var det.
Det er også den eneste gangen i mitt liv at jeg har kysset en annen mann… og oppriktig ment det.

Fra 2008 vil jeg trekke fram bortekampen mot Brøndby i Europa league-kvalifiseringen.
Ikke nødvendigvis bare et godt minne. Kampen i seg selv var positiv, men natten i Københavns gater innebar et overfall på åpen gate.
Det gikk vilt for seg en stund der på Amager torv, men heldigvis var det en pub rett ved hvor det var en del trøndere. Ingen av dem spurte to ganger før de tok i et tak da de så personer i svart og hvitt ligge strødd utover plassen.
Det forhindret nok et langt verre utfall enn det det ble.
Sånn sett kan man si det er greit med en hjelpende hånd når man er del av et større fellesskap.

Fra 2011 vil jeg trekke fram Romjulshockeyen i Leangen.
Kom hjem fra juleferie på Kapp Verde kl. 11 den formiddagen.
Det var bare å dra hjemom med kofferten, før ferden gikk til Three Lions hvor vorspielet startet kl. 12. Derfra gikk det buss opp til ishallen.
Vel inne i hallen møtte vi en gjeng fra Klæbu. De hadde selvsagt med seg proviant. Det ble derfor sterk kaffe til hockeyen.
Etter dette gikk ferden tilbake til Brattørgata igjen. Festen ble avsluttet med slitne herrer i stua mi kl. 6 neste morgen, etter en 18 timer lang fest.
Det var et reint helvete å manne seg opp til nyttårsfeiring med de samme folkene da man våknet etter noen timer søvn.

Fra Øvre Øst vil jeg først og fremst trekke fram de bekjentskaper som har oppstått. Kjernen er ikke lenger en liten fraksjon der man kjenner igjen de fleste ansiktene.
På ØØ er det som kjent fritt fram å stå hvor man vil, men det er ingen hemmelighet at det er en uskreven regel om at det er tilnærmet faste plasser likevel. Jeg og mine har eksempelvis stått på samme sted helt siden Kjernen flyttet dit. Derfor mener vi også at dette er våre plasser. På samme måte har det hele tiden stått en annen gjeng på raden foran oss.
Grunnet trøndersk tilbakeholdenhet, tok det nesten to sesonger før vi begynte å snakke sammen, men i dag går disse under kategorien gode kompiser.
Sist sesong begynte vi sågar også å kommunisere med en gjeng på raden bak oss. Hvem vet, kanskje de også vil gå under kategorien kompiser om noen sesonger.

….Og så noen minner fra noen i klubben:

Tove Moe Dyrhaug – Sjef
Hm. Det er mange, men det beste Kjernen minne for meg er sesongen 2015. Tribunen full mange kamper og når vi skrur ned ned Bilde tå n Ivers så hører vi nesten ikke at vi gjofrt det. Det synges så gæli! Da er vi alle klar til kamp og det er høytid.

Jørgen Stenseth -Mediemann
Jeg synes det er vanskelig å trekke frem en spesiell kamp eller hendelse med Kjernen. Jeg registrer bare at Kjernen har gått fra å være blant de beste supportergrupperingene i Norge, de å bli den soleklart beste. Milevis foran de andre. Engasjement, stemning og ikke minst tifoene er i en klasse for seg selv. Og like gode medgang som i motgang. Skal jeg likevel trekke frem en liten enkelthendelse må det være banneret “Legg sykehuset til Kristiansund” under kampen mot Molde i fjor. Det mener jeg er strålende humor, og noen jeg husker meget godt fra i fjor.

Pål Andrè Helland – Spiller og munnrapp ving.
Det må være da jeg scoret min første “signaturscoring” borte mot LSK i 2014, foran Kjernen. Å dele den opplevelsen med likesinnede var stort.
Eller da vi fylte Ullevål borte mot enga i 2015.

Alexander Lund Hansen – Spiller og (trolig) ferdig som oppsanger (på gullfester)
Sogndal borte i 2013. Fullt av gærne trøndere bak målet. Kampen ble kommentert av kjernen, Gode meldinger fra oppvarming til kampslutt. Tok meg selv i å le midtunder kampen av noen meldinger. Etterfulgt av bluss utenfor spillerbussen etter kamp! Mange gode minner. Men den er den mest spesielle.
Hederspris i 2009 for lojalitet huskes også som spesielt.


Ta dere en Dahls for Kjernen i dag. Gratulerer med dagen!

-Megafonmannen-

Del artikkel