Lokomotivet damper videre

Det startet i fjor høst med mild skepsis. Vi var avventende, usikre og forberedt på nye nedturer. Så begynte vi å spille god fotball. Veldig god fotball. Og vi begynte å vinne, men fortsatt var vi usikre. Ni seire på de ti siste?  “Joda, vi har hatt gode perioder før. Vi tar ikke av”. Det ble etterfulgt av en glimrende seriestart hvor vi periodevis spiller fantastisk kontringsfotball (Hei, Fagermo), er gjennomsolide defensivt og ser trønderske unggutter blomstre i Rosenborg-systemet.  Og fortsatt våger vi ikke helt tro.  Har du blitt lurt mange nok ganger, blir du fort mer skeptisk og tvilende. Men når har vi sett nok til å bare gi etter og erklære at de lagene som ønsker å ta fra oss gullet i år skal få det jævla vanskelig?  Vi er der nå. Mye kan fremdeles skje. Vi kan for eksempel få problemer med skader. Vi kan få en dårlig periode.  Vi kan, Skammelsrud forby, miste Mike Jensen i sommer, Røkke kan kjøpe halve Senegals landslag.  Vi tar ikke gullet på forskudd, men vi går for gull nå, selvfølgelig gjør vi det!   Og om det har vært tvil om saken tidligere, så står vi bak Kåre. Bak Erik også, som ser ut til å ha kommet til sin rett i ny rolle, og vi nyter å se gleden de to gamle spillerheltene viser fra benken når RBK scorer.

Sola skinner i det hele tatt over Lerkendal om dagen.  Jonas har skrevet ny kontrakt, det samme har Alex Lund Hansen. Fredrik Midtsjø nøler, men vi tipper nok han signerer når han fremdeles er fast på det RBK-laget som leder serien i juni. Publikum er også tilbake. Ikke fordi vi vinner, men fordi de kjenner igjen Rosenborg igjen.  Artig og angrepsvillig fotball, spill i 40 meter bakrom hvor to med hockeysveis kommer alene med keeper (okei, ikke helt), spillere som gjør hverandre gode, gir bort straffespark til hverandre og som gleder seg enormt på hverandres vegne.  Publikum merker veldig godt når spillergruppa er sammensveiset og humøret i troppen er godt.

Hvor lenge siden er det vi så et RBK som ikke var fornøyd med 1-0, men jaget et mål nummer to? Hvor lenge siden er det vi forsøkte å angripe oss til seier heller enn å forsvare inn et godt bortepoeng?  På stillingen 3-1 mot Start, fosser vi frem med hele laget og det ender med at Start kontrer inn 3-2.  Javel. Vi kommer sikkert til å tape noen poeng på det. På at vi er naive.   Men vi tåler så godt å tape de poengene. Først og fremst fordi vi kommer til å vinne enda flere poeng enn vi taper, og dessuten fordi det sender et så klart signal til omverden: Vi er Rosenborg og Rosenborg skal angripe. Hele tiden. Og det gjør vi.

Skepsisen er snudd til sikkerhet, tvilen er vendt til tro. Lokomotivet har reist fra stasjonen og destinasjonen er seriegull. Forventet ankomst er rundt den tiden poteten tas opp i Orkdal. Vi satser på tidlig potethøst.

PS! Kjeglekongen går rundt og er sur i molde.   Sist kamp satt Vegard Forren på benken.  Det ligner på en historie vi har hørt før.

 

Del artikkel