Eller var det en drøm?

I et par lykkelige uker var vi tilbake på 90-tallet.  Rosenborg kjørte over motstanderen, scoret mål når de ville og det var 4-3-3, indreløpere som kom inn i boksen, dobling på kant, Ole Selnæs så ut som Skammelsrud selv og vi kjente nesten eimen av flomlys, dugg i gresset og CL-hymne. Hele Trondheim var i Rosenborg-modus og uansett hvor vi gikk var det RBK og den gode seriestarten som var tema for samtalen. 20,000 ivrige tilskuere dukket opp på Lerkendal for å se RBK holde lekestue med Godset. Og drøyt to timer senere var vi tilbake på jorda igjen.

Men strengt tatt så rakk vi aldri å ta helt av. Vi vet så alt for godt at det er mulig å få en dårlig sesong etter en god start. Heldigvis vet vi enda bedre at det er mulig å få en god sesong etter én dårlig kamp. Og er vi ærlige så var ikke kampen en gang dårlig. Den var midt på treet, helt grei. Vi hadde dobbelt så mange sjanser som Godset og burde ha vunnet. Selv etter offside-mål. Men i riksmedia påpekes det at Godset fikk poenget fortjent, noen mener sogar at RBK var heldige som fikk poeng, at Godset var det beste laget og på nrk.no kan vi lese at Rosenborg ble ‘avslørt og avkledd’. Okei.

Vi vil understreke at vi i absolutt gir Strømsgodset kreditt for kampen de gjorde. Det var en godt gjennomført bortekamp for deres vedkommende og det er ingen tvil om at Godset er et godt lag som vil være med oppi der i år også.  Og selvfølgelig er det kjipt for Strømsgodset at RBK får et mål godkjent som burde vært avblåst for offside.  Men vær så snill, Rosenborg hadde flere gigantsjanser i løpet av kampen, flere avslutninger fra kloss hold som gikk rett på keeper. Med normal effektivitet hadde vi kommet ut av kampen med tre poeng. Derfor synes vi kritikken blir litt i overkant.
Analysen på nrk.no er ikke så dum i seg selv. Den peker på et par utfordringer som Kåre sitt system medfører, da særlig problemet med å skape overtall på midten mot lag som stiller opp i 4-2-3-1 og risikoen for å komme i ubalanse når Ole Selnæs blir den eneste balanserende midtbanespilleren og selv han går med fremover. Absolutt verdt å ta på alvor, men samtidig ikke en så stor grunn til bekymring som en kan tro.  Vi har et lag bestående av mange gode spillere med individuelle ferdigheter. Selv i situasjoner hvor man er i numerisk underlege på midtbanen, er det mulig å skape overtall ved å vinne duellene mann mot mann, ved å dra av eller spille ut mannen sin. Det har vi gode nok spillere til å klare. Ikke i alle situasjoner i alle kamper, men i mange nok situasjoner til at det kommer til å bli mange seire.

Et annet moment som tas opp i NRK-analysen, og her synes vi man blir vel platt og enkel (og det er drøyt når det kommer fra oss) er hentydningen til 90-tallet og Rosenborgsk fotball. Fotballen har utviklet seg, må vite, og det gamle tankegodset er foreldet. Det er kreativitet og uforutsigbarhet som gjelder nå, ikke faste mønster og bevegelser. Det er en vinkling som får oss til å betvile hvor tett kommentato Even Smith Wergeland egentlig følger Rosenborg.  For det er heldigvis ikke slik at RBK spiller kun etter faste angrepsmønster. Det er ikke forbanna forutsigbart det RBK prøver på.   Kåre Ingrebrigtsen sier selv at hans mål er at det skal være en 50/50-split. Halvparten av valgene og bevegelsene som foretas når vi er i angrep, skal være gitt på forhånd. I bestemte situasjoner skal lagkameratene alltid vite hvor de har hverandre og hvor de kommer til å ha hverandre.  Det skyldes først og fremst en tro på at det ikke hjelper at motstanderen kan forutse hva du gjør, hvis du vet det bedre selv.  Altså: Hvis bevegelsene er så godt innarbeidet og mønsteret så kjent at medspillerne vet hva som skal skje et lite tidels sekund før motstanderen gjør det, så er det nok til å få et overtak.

Men i noen situasjoner, særlig når motstanderen er i balanse, er man avhengig av spillernes kreative evner for å bryte igjennom. Dette er noe Kåre både anerkjenner og forsøker å få RBK til å spille etter. Vi så ikke nok av det på lørdag og det ble veldig synlig at vi manglet vår mest kreative og uforutsigbare spiller i PA Helland. Vi tror dette vil komme etterhvert som spillerne blir tryggere på hverandre og selvtilliten blir enda bedre. Og ikke minst tror vi at de kreative evnene vil blomstre når de begynner å føle seg trygge i systemet.  Det er lettere å stole på egne vurderinger og bryte med det faste mønsteret når du er 100% sikker på hvordan det mønsteret ser ut.   Og så synes vi at det er verdt å nevne at det selv i de forholdsvis rigide systemene til Egil Olsen og Nils Arne Eggen var rom for sterke individualister som Erik Mykland, Ørjan Berg, Steffen Iversen og John Carew.

Vi føler oss på ingen måte trygge på gull. Til det er det for mange usikkerhetsmomenter. Det vi føler oss sikre på er at vi kommer til å få se et lag som tror på det de driver med og som alltid prøver å vinne. Som alltid vil i angrep. Vi har ikke ord for hvor godt dét er!

Til slutt har vi en melding til sytepaven som styrer Godseunionen sin Facebook-profil: Three Lions er ikke “bortepuben”, selv om Dougie ofte tar imot gjestende supportere hvis de oppfører seg som folk. Three Lions er den beste fotball-puben i Rosenborg sin by og frekventeres sevfølgelig svært ofte av RBK-supportere. Når vi legger et pubtreff dit så er det ikke fordi vi vil ødelegge moroa for dere (men når dere sutrer om det så blir det jo en fin bonus), det er fordi vi trives på 3L og pleier å ha pubsamlinger der med ujevne mellomrom.

Del artikkel