I utakt

Nå kommer det igjen, tenker du vel. Sure oppstøt fra utakknemlige rabulister og sutrepaver. Disse som aldri blir fornøyd, som syter og bærer seg uansett hva klubben gjør og som trives best når de mistrives og kan skjenne og smelle mot klubbledelse, styre og trenere. Klubben har foretatt seg noe og da må de på banen og spre sin edder og galle over Koteng og Bjørnebye.  Vel. Ikke denne gangen. Ikke helt ihvertfall.

For vi liker Stig Inge Bjørnebye. Vi liker for eksempel veldig godt at han på mange kommer utenfra: Det er  over 20 år siden han hadde sin siste periode som spiller i klubben og at han såvidt var innom som vara i styret, blir så uvesentlig at vi ikke legger vekt på det.  Han bør ha med seg impulser som kan skape nødvendig fornyelse på brakka. Vi liker også taleren Bjørnebye. Når han snakker om det han virkelig brenner for, er han i stand til å få med seg publikum og overbevise selv den største tviler. Det trenger slett ikke å være dumt med en sportslig leder som har talegavene i orden. Gudene skal vite at vi mang en gang har ristet oppgitt på hodet over hva hans forgjenger har uttalt.

Ikke minst så liker vi at han er analytisk og reflektert. Han er ikke den som handler spontant og ubetenksomt, og vi tviler sterkt på om Bjørnebye kunne gått i Jarstein- eller Gunnarson-fella.  På mange møter tror vi at vi har hentet inn personlige egenskaper og kompetanse som klubben har manglet.  Så langt så vel.

Men, det kommer et men. Et stort men.  For hva er det egentlig den godeste Bjørnebye har å vise til? Et ekstremt mislykket treneropphold i Start?   Et kort oppdrag i Skeid?   Nei,Bjørnebye har brukt og bygget sin kompetanse i rottereiret på Ullevål. Han har vært utviklingsansvarlig for barnefotballen og de siste par åra har han vært utviklingssjef i NFF. I den rollen har det vært veldig tydelig at han i stor grad bruker seg selv som eksempel. Som “late bloomer” selv, er han sterk motstander av alt som heter spissing og topping selv ganske sent i utviklingsløpet.  Vi er skeptisk til hvordan dette vil virke inn i RBK, hvor utvikling av unge spillere jo er et av de få områdene som har fungert bra de siste årene.

De spillerne vi ikke kan utvikle selv, de må vi kjøpe. Og hvilken erfaring har Stig Inge Bjørnebye der? Minimal.   Konsekvensen er at vi er stuck med Erik Hoftun som “Head of Rercruitment” og må slite med de samme manglene som før. Vi har dessverre svært begrenset tiltro til Rosenborg som klubb sin kompetanse på overgangsmarkedet. Kanskje hjelper det at Rune B kommer inn som støttehjul? Ett sted må jo kompetansen komme fra.

Så kommer vi ikke utenom Avantas. De siste åra har Rosenborg nærmest utelukkende rekruttert sine ansatte fra dette selskapet, eller TotalConsult som det het da Bjørnebye var innom. Gutteklubben Grei.    Fordi vi ønsker å gjøre dette kort, kommer vi ikke mer inn på det denne gangen, men vi har en plan om å presentere alle koblingene mellom Avantas og klubben på et senere tidspunkt.  Lystig lesning blir det ikke.

Spesielt lystig har det heller ikke vært å lese på Twitter og RBKWEB-forumet i løpet av dagen. Blant relevant kritikk og skepsis har det kommet mange drypp om tvil på Bjørnebyes “manglende psyke” og flere  referanser til hans tidligere pyskiske helseproblemer. La oss si det klart og utvetydig: Det er ikke argumenter som er RBK-supportere verdig.   Det er mange som har gått på en smell her i livet, som har strevd med angst og depresjoner i perioder.  Om de har møtt veggen eller gått i en mer konstant tilstand av depresjon. Og mange av dem jobber i viktige stillinger i dag.  Det er ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved disses evner eller styrke. Stig Inge Bjørnebye har vært svært åpen og ærlig om det han har gått igjennom og det gjør ham ikke uegnet til en lederjobb i en bransje med høyt press.  Han har reist seg igjen og slått tilbake. Det krever styrke. I våre øyne er Bjørnebye ganske langt unna å være noe optimalt valg som RBK-leder, men sykdomshistorien hans utgjør ikke en del av begrunnelsen.

Avslutningsvis vil vi bruke et avsnitt på Kjernens nye leder og talsmann.  Han tok seg nok munnen litt for full, den godeste Espen, når han uttrykte Kjernens store glede over utnevnelsen av Bjørnebye. Realiteten er nok at majoriteten er avventende, skeptiske, at en del av de viktigste meningsbærerne er sterkt negative og at de positive stemmene er få. Espen er blant de sistnvente og det er ikke uventet at han kommenterer seg litt i utakt med medlemmene.  Espen er nemlig, i motsetning til oss, ingen rabulist. Han er er positiv og optimistisk av natur og et par hakk mer tålmodig enn oss i LB.  Men Espen er innvalgt som talsmann og leder. Det betyr at hans personlige mening blir underordnet når han uttaler seg på vegne av Kjernen. Dermed burde han nok loddet stemningen noe bedre og tatt større forbehold om hvordan medlemsmassen stiller seg. Det var -slik vi ser det – en glipp,men samtidig ingen stor glipp. Vi føler oss veldig sikre på at Espen vil bli en god talsmann for Kjernen og fronte organisasjonens meninger helt utmerket. Vi har dessuten hørt ham kritisere klubb og enkeltpersoner både ansikt til ansikt og “i korridorene”, så den som frykter at han er redd for å ta opp kampen med klubben om det trengs, kan herved beroliges.

Nå har vi fått vår sportslige leder og må prøve å  gjøre det beste  av situasjonen. Men er det ikke gjort STORE fremskritt både på banen og i regnskapet til neste år, så vil nok årsmøtet i 2016 gå atskillig mindre rolig for seg. Vi krever gull i år. Ingenting mindre, ingen unnskyldninger og bortforklaringer, ingen “neste år”.   Gull.

 

 

 

Del artikkel